5000 meter!

Uthvilte og nok en gang eventyrlystne etter noen slappe dager i Copacabana vendte vi igjen turen Soerover. Foerst innom La Paz nok en gang, og saa til Uyuni, ca 12 timer soer for hovedstaden, for aa starte paa det som definitivt kommer til aa staa igjen som denne turens store ekspedisjon. I Uyuni bega vi oss utpaa en tre dagers Jeep-tur gjennom Boliviansk oedemark, over saltsletter, forblaaste oerkener, hoeye fjell og ikke fullt saa hoeye daler.

Turen var spektakulaer paa alle maater. Dag 1 kjoerte vi over de nevnte saltslettene, verdens stoerste inntoerkede saltsjoe. Slettene ligger paa 4000 meter, men det er langtfra saa hoeyt vi skulle komme.

Dag 2 var foerst og fremst kjoering gjennom oerken. Veldig hoey oerken. Tissepause paa 4700 meter sier vel det meste. Merkelige formasjoner av lava, vind, vann og snoe var ogsaa et spektakulaert skue. Dag 2 huskes dog best for overnatting paa ca 4500 meter med sterke vinder og temperaturer ned mot 20 minus utenfor. Overnattingsstedet hadde selvsagt ikke varmeovner, og taket var av straa, saa det ble en kald opplevelse som desverre ble for mye for enkelte. Julia har ikke foelt seg bra de to siste dagene, men er paa bedringens vei naa som vi er "nede" paa 2500 meter igjen, i San Pedro de Atacama i Chile.

Det bringer oss til dag 3, altsaa i dag. Vi startet kl 6:00 i dag tidlig med aa kjoere til geysirene i et svaert vulkant aktivt omraade. Nok et flott skue. Saa bar det videre til bading i varme kilder (fremdeles med minusgrader i lufta). Paa vei hit passerte vi turens hoeyeste punkt paa over 5000 meter. Frokost fulgte etter badet, foer vi satte nesa mot San Pedro og Chile. Paa et par timer kjoerte vi ned over 2500 hoeydemeter! Det var desverre flere eksempler langs veien paa at det ikke alltid gaar like bra. Soer-Amerika har noen grusomme trafikkulykker, men veiene i Chile er mye bedre enn i Bolivia. Heldigvis! Vi saa desverre paa nyhetene i dag at det har vaert en bussulykke i Bolivia som har tatt minst 23 menneskeliv, og det er desverre ikke en uvanlig hendelse. Om slike nyheter har naadd dere i Norge saa er vi altsaa heldigvis ikke blant disse. Vi proever hele tiden aa velge serioese selskaper, selv om det ofte innebaerer en noe svekket opplevelse i forhold til aa oppleve det lokale. Det er stort sett turistbusser som har en hoeyere standard og bedre sikkerhetsprosedyrer.

Naa er vi som sagt i Chile, og neste stopp er Santiago. Paa Jeep-turen gjennom Bolivia ble vi kjent med et spansk par som har tilbudt seg aa vise oss rundt i Chile ettersom han har studert der ett semester, og det er et tilbud vi haaper aa kunne benytte oss av.

Turen naermer seg sakte men sikkert slutten, men vi har fremdeles et spennende halvaar som venter oss i Buenos Aires.

Jan Thomas & Julia

Til hest, med buss og Harry Potter

Rideturen var fantastisk. Flott landskap med fjell i mange farger (blaatt, roedt, orange, groent, graatt), og mange spennende smaa landsbyer. Men vi ble utrolig slitne i baade knaer og rumper etter 7 timers riding begge dagene. Det var likevel verdt det. Julia syns det var spesielt spennende aa faa bo i en landsby. Jan Thomas syntes ogsaa det var veldig bra naar han fikk oppleve en lokal fotballkamp som startet akkurat da vi klatret av hestene.

Utpaa kvelden ble det fest i landsbyen siden det var nasjonaldagen. Baade store og smaa danset.

Julia maa skryte av Jan Thomas. Han hadde aldri vaert paa en hesterygg, likevel proevde han seg baade paa trav og galopp i loepet av turen. Og han falt ikke av en eneste gang :)

Da vi kom tilbake til Tupiza paa loerdag var planen aa ta toget videre mot La Paz. Men toget gikk ikke saa vi maatte hoppe paa en boliviansk nattbuss. Det var en utfordrende busstur: 16 timer paa humpete veier, tidvis fjellskrenter rett ned paa siden, unger som graater nesten hele natten gjennom, sporadiske busstopp hvor alle gaar av bussen mens vi ikke forstaar noen ting (matpause), ikke nok sitteplasser til alle saa noen sov i midtgangen, og temperatur paa ned mot null grader midt paa natta. Det var selvfoelgelig spennende, men til tider for spennende.

La Paz er verdens hoeyeste hovedstad (ca 4000 m.o.h). Det merkes. Selv Jan Thomas blir anpusten av noen meter i oppoverbakke.

I La Paz har vi utforsket byen og markedet og sett Harry Potter paa kino :o)

I dag tok vi bussen til Copacabana. Bussturen var veldig bra, men nervene til Jan Thomas hadde ikke helt godt av at bussen kjoerte opp paa en liten trelekter med en paahengsmotor paa ca 15 hestekrefter, som skulle ta oss over et sund. Men det gikk veldig bra!

Copacabana er en by i Boliva ved lake Titicaca. Veldig flott her. I morgen skal vi dra ut paa en oey og se litt inkahistorie (ettersom vi ikke har penger eller tid til aa rekke til Macchu Picchu). Vi gleder oss baade til baatturen og rundturen paa oeya.

Bolivia!

Etter en god og en daarlig dag i Salta har vi naa krysset grensen til Bolivia. Julia hadde omgangs/reisesyke i gaar, men er frisk som en fisk igjen i dag. Det er vel ikke mer enn man maa regne med i en fremmed bakterieflora. Naa befinner vi oss i Tupiza paa vei mot La Paz. Tupiza ligger paa nesten 3000 meters hoeyde, men det er ingenting mot det som venter i La Paz. Bolivia er med andre ord et ekstremt hoeyt land!

I morgen skal vi ri ut i oedemarken sammen med en guide og overnatte i en liten landsby 3-4 mil fra Tupiza. Det er en tur Julia har gleda seg masse til ganske lenge, mens Jan Thomas, som i utgangspunktet er skeptisk til store ridedyr, har et noe mer nyansert forhold til den forestaaende turen. Det blir nok uansett en fantastisk opplevelse med et helt spesielt og oede landskap. Vi ser frem til stillheten etter mange dager i et virrvarr av opplevelser, lukter, lyder og mennesker, som dog har vaert et fantastisk moete det ogsaa.

Jesuitter, empanadas & regn, regn, regn...

Etter et par dager i Puerto Iguazú har vi vendt snuten mot Bolivia, og foerste stopp paa veien i den retning var Posadas, rett ved grensa til Paraguay. Jan Thomas ville gjerne se ruinene etter de gamle jesuittbyene som finnes i oedemarka soer i Paraguay, saa vi reiste over grensa til Encarnation og derfra til Trinidad. Trinidad regnes som den best bevarte jesuittbyen og staar paa Unescos verdensarvliste. Det var et spektakulaert skue som kun ble overskuet over at vi to dager opplevde noe av det droeyeste regnvaeret vi har vaert borti. Naar vi i tillegg reiser paa budsjett og stort sett bor paa relativt lavstandard hosteller ble det litt for mye av det gode.

Derfor roemte vi straks videre til Salta, kun 16 timers busstur unna, og det er her vi befinner oss naa. For foerste gang har vi mer enn én natt i samme by. I Salta finnes det saltoerken, hesteridning, gondolbane, masse gamle kirker og mye utsikt aa bedrive tiden med, og vi vil nok proeve noe av dette foer kursen settes mot Bolivia og La Paz om et par dager.